B R Y L L U P

Så er jeg gift.
L Y K K E L I G gift.
Mindre enn ei uke inn i ekteskapet, føler jeg fortsatt at jeg går rundt i en lykkerus. TIHI!

20. februar 2010 ble vår store dag, og for en D R Ø M M E D A G det ble!
Alle disse månedene med drømmer, planlegging, forberedelser med alt fra små koselige puslerier, til hesblesende prosjekter som det nesten ble noe av (ha ha ha), resulterte i en for oss helt fantastisk dag. 1000 hjertlig takk til alle dere gode som bidro til at det ble så bra! Det ble mange morsomme, koselige og utrolig rørende overraskelser... Er så takknemlig

Nå gleder vi oss til å få se alle bildene som ble tatt. Mens vi venter på det, har jeg knipsa noen bilder av brudebuketten (fire dager etter bryllupsdagen, så den er noe medtatt, men ganske fin likevell). Her står den på det fine spisestuebordet vi fikk av mamma (m. 8 stoler), og på veggen i bakgrunnen henger bildet av skatten vår som vi fikk av pappa. Så heldige vi er! Gleder meg til å dekke på med nytt servise, bestikk og vakre glass og invitere til fest her asså!





Vår gode venn Tor-Ivar Hals er en knakende god fotograf, og vi var så heldige at han ville ta bilder for oss gjennom hele dagen. Hobbyfotograf er ikke et riktig begrep om denne mannen, selv om han ikke er fotograf av yrke. Han har lagt ut et par bilder av forberedelsene lørdag morgen på bloggen sin. Stilig synes jeg :-) Gleder meg til å se fortsettelsen....


(Foto: Tor-Ivar Hals)

Min lille solstråle og kokeshi-dukkene

Hadde tenkt jeg kom til å blogge en god del bryllupsforberedelser her på bloggen min, men når jeg kjenner etter, har jeg mest lyst til å spare det til etterpå. Koseligst for gjestene og brudgommen om hemmelighetene forblir hemmelige til den store dagen. En annen ting er at jeg kommer til å storkose meg med det enda lenger om jeg deler det her etterpå! Gleder meg allerede til det jeg :-)

Så innimellom slaga her, tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om min nye fasinasjon for Kokeshi- og Babushkadukker! Synes de er bare nydelige! Og nå har jeg lest litt om dem, og har dermed blitt enda mer glad i dem:

Kokeshidukkene er Japans svar på de russiske babushkadukkene. Helt nydelige dukker til barnerommet eller til mammas stue kanskje...?

Det er mye symbolikk i å gi bort en Kokeshidukke som gave. For japaneserne står de for kjærlighet og vennskap, og gis derfor ofte bort som gave til mors- eller farsdag og til bursdager både til venner og familie.

Tredukkene er håndlaget og har en enkel kropp og et stort hode med bare et par malte linjer til å markere ansiktet - dekket av et tynt lag med bivoks. De har opprinnelse fra Tohoku-regionen nord i Japan. Området var allerede på 1600-tallet besøkt av tilreisende fra hele landet på grunn av stedets varme kilder - altså et wellness og spa-område! De lokale kunsthåndverkerne produserte Kokeshidukkene som ble en populær suvernir å ta med seg hjem.

Oftest er Kokeshidukkene laget av kirsebærtre til håret, og det bløte japanske kornelltreet til kroppen. Produksjonsmetoden som har gått i arv fra generasjon til generasjon er fortsatt den samme. Treet tørkes i minst 6 måneder, noen ganger opp til flere år, før det formes med enkle verktøy. Når dukken er formet, poleres de med risplanter eller Tokusa, som er et slags gress. Så håndmales de med glade farger, før de får en vakker glans ved at overflaten poleres med en fin bivoks.

Denne skjønne frøkna med afrohår står høyt på ønskelista. Gla'farger!!

Her er min lille solstråle med kokeshigenseren sin. Forstår ikke hvor tida har blitt av... Når rakk hun å bli så stor?

"Skogens konge ville elge seg inn i varmen"

OBS! Tror jeg hadde stussa litt om denne damen hadde titta inn kjøkkenvinduet mitt! :-) Klikk på bildet for å lese artikkelen i Dagbladet fra idag.

Sannelig er det kaldt ute, så jeg skjønner deg godt jeg elgemor.

Her i huset er det fortsatt jul. Får nesten litt dårlig samvittighet når jeg ser alle bloggerne her inne som allerede har blogget om at jula for lengst er byttet ut med vårblomster o.l.

Har bare ikke hjerte til å plukke av treet når det står så friskt og fint enda. Det drysser ikke i det hele tatt. Tror bare jeg skal nyte det magiske lyset den fyller stua med enda noen dager faktisk....

Du grønne glittrende...

3. søndag i advent

Hvor ble tiden av...? Jeg forstår det ikke helt.
Synes akkurat vi åpna første luka i adventskalenderen :-)

Det er ei kjempekoselig tid, adventstida.
Det er bare det at det går så altfor fort!
Nå gjelder det bare å NYTE det.

Snart er siste julegave pakket inn,
og klar til å sendes med posten til Barteby.

Skatten sitter på pappas fang og leser bok,
ute ligger et tynt teppe med nysnø så lett og fint.

Her inne spraker det i vedovnen og alt er bare godt.

Ha en super 3. søndag i advent!

Bryllupsforberedelser

Det var med stor iver og glede jeg idag endelig åpna pakken fra Norway Designs med papir til invitasjoner og andre trykksaker til bryllupet vårt. "Jubel Jubel!"
Jeg har laget invitasjoner til en del bryllup og andre anledninger for andre tidligere, og det er noe av det jeg liker aller best å holde på med :-)

Men det ble mye styr gitt...
Utforminga og teksten på invitasjonene har lenge vært klare, men når det man tenker skal settes ut i livet, blir det ikke alltid som en har tenkt likevell...
Og når printeren ikke ville det samme som meg, og min gamle skriver befant seg i en pappeske, helt nederst i et fjell av andre pappesker i et mørkt rom i kjelleren, var det ikke god stemning her ei stund.

Vel, printeren ble gravd ut og instalert midt i stua, og jeg var klar til å vise gamle kunster, men sannelig om min gamle venn var mer samarbeidsvillig enn den "nye".

Det ble MYE kluss, og jeg har brukt nesten hele dagen på å krangle med skriveren, kjempenervøs for om det ble nok papir til å komme i mål med alle invitasjonene. Nå ser det ut som at det gikk greit, men det blir trykk bare på den ene sida, selv om jeg hadde tenkt det annerledes. Tar ikke sjansen på å ødelegge det som allerede er i boks, med en ny runde i printeren nå.

Så da blir det å finne nye løsninger i morgen, og DET gleder jeg meg til. En ny dag med nye muligheter!

Tilbake igjen!

Bloggtørken er over for denne gang! Det har det siste året vært nok å henge fingrene i.
Jeg har nemlig blitt MAMMA, samtidig har jeg vært mye plaget med gallesteinsanfall. Men nå er jeg operert og på vei til å bli "meg selv" igjen, så nå kan jeg virkelig kose meg med skatten min og koslige syssler, som blogging. DEILIG!

Det blir nok både babylykke, hobbygleder, interiørinspirasjon og bryllupsdrømmer og -planer (!) som vil være aktuelle temaer her inne framover. Ja for her står det nemlig formelig i kø med begivenheter. Den søte adventstida har allerede starta, den kom så brått på meg i år! Og med forestående bryllup om mindre enn tre måneder er det nok å stå i med her i heimen. Skulle ønske jeg hadde mye mer tid til å NYTE det!

Akkurat nå sitter jeg midt i et kaos av ei stue, hvor alle møblene er samla inn imot midten. Hi hi hi! Det går ann det, når en ser hvor FINT det snart blir her. For litt siden var veggene veldig veldig annerledes. Brystningspanel i furu under kjempegrønn tapet var det før. Nå blir det hvitt, hvitt, deilig hvitt :-) Og SOM jeg gleder meg til å pynte til jul her i år!
Det eneste som minner litt om jul her nå, er MANNENs gavekalender:

En kjempekoselig tradisjon vi har synes jeg. Vi lager kjærestekalender til hverandre annet hvert år, og i år ble det hans tur til å få.

Må si jeg har kost meg veldig med å se på mange av de flotte bloggene jeg følger. Jeg blir stum av beundring mange ganger. Idag ble jeg inspirert av Christine Bussoli, som oppfordrer til å støtte UNICEF og Pampers stivkrampevaksineaksjon, og følger hennes eksempel:

Hvert år dør 128 000 nyfødte barn av stivkrampe. Det er mer enn dobbelt så mange barn som blir født i Norge hvert år.
Stivkrampe kan unngås ved en enkel vaksine. Pampers og UNICEF har derfor gått sammen om "ett klikk - en vaksine" - en kampanje for å redde barneliv. For hvert klikk på Pampers sine hjemmesider, doneres en vaksine til UNICEF.

Om du klikker på linken under, gir DU en vaksine helt gratis :-)

FIN ONSDAG!