B R Y L L U P

Så er jeg gift.
L Y K K E L I G gift.
Mindre enn ei uke inn i ekteskapet, føler jeg fortsatt at jeg går rundt i en lykkerus. TIHI!

20. februar 2010 ble vår store dag, og for en D R Ø M M E D A G det ble!
Alle disse månedene med drømmer, planlegging, forberedelser med alt fra små koselige puslerier, til hesblesende prosjekter som det nesten ble noe av (ha ha ha), resulterte i en for oss helt fantastisk dag. 1000 hjertlig takk til alle dere gode som bidro til at det ble så bra! Det ble mange morsomme, koselige og utrolig rørende overraskelser... Er så takknemlig

Nå gleder vi oss til å få se alle bildene som ble tatt. Mens vi venter på det, har jeg knipsa noen bilder av brudebuketten (fire dager etter bryllupsdagen, så den er noe medtatt, men ganske fin likevell). Her står den på det fine spisestuebordet vi fikk av mamma (m. 8 stoler), og på veggen i bakgrunnen henger bildet av skatten vår som vi fikk av pappa. Så heldige vi er! Gleder meg til å dekke på med nytt servise, bestikk og vakre glass og invitere til fest her asså!





Vår gode venn Tor-Ivar Hals er en knakende god fotograf, og vi var så heldige at han ville ta bilder for oss gjennom hele dagen. Hobbyfotograf er ikke et riktig begrep om denne mannen, selv om han ikke er fotograf av yrke. Han har lagt ut et par bilder av forberedelsene lørdag morgen på bloggen sin. Stilig synes jeg :-) Gleder meg til å se fortsettelsen....


(Foto: Tor-Ivar Hals)

Min lille solstråle og kokeshi-dukkene

Hadde tenkt jeg kom til å blogge en god del bryllupsforberedelser her på bloggen min, men når jeg kjenner etter, har jeg mest lyst til å spare det til etterpå. Koseligst for gjestene og brudgommen om hemmelighetene forblir hemmelige til den store dagen. En annen ting er at jeg kommer til å storkose meg med det enda lenger om jeg deler det her etterpå! Gleder meg allerede til det jeg :-)

Så innimellom slaga her, tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om min nye fasinasjon for Kokeshi- og Babushkadukker! Synes de er bare nydelige! Og nå har jeg lest litt om dem, og har dermed blitt enda mer glad i dem:

Kokeshidukkene er Japans svar på de russiske babushkadukkene. Helt nydelige dukker til barnerommet eller til mammas stue kanskje...?

Det er mye symbolikk i å gi bort en Kokeshidukke som gave. For japaneserne står de for kjærlighet og vennskap, og gis derfor ofte bort som gave til mors- eller farsdag og til bursdager både til venner og familie.

Tredukkene er håndlaget og har en enkel kropp og et stort hode med bare et par malte linjer til å markere ansiktet - dekket av et tynt lag med bivoks. De har opprinnelse fra Tohoku-regionen nord i Japan. Området var allerede på 1600-tallet besøkt av tilreisende fra hele landet på grunn av stedets varme kilder - altså et wellness og spa-område! De lokale kunsthåndverkerne produserte Kokeshidukkene som ble en populær suvernir å ta med seg hjem.

Oftest er Kokeshidukkene laget av kirsebærtre til håret, og det bløte japanske kornelltreet til kroppen. Produksjonsmetoden som har gått i arv fra generasjon til generasjon er fortsatt den samme. Treet tørkes i minst 6 måneder, noen ganger opp til flere år, før det formes med enkle verktøy. Når dukken er formet, poleres de med risplanter eller Tokusa, som er et slags gress. Så håndmales de med glade farger, før de får en vakker glans ved at overflaten poleres med en fin bivoks.

Denne skjønne frøkna med afrohår står høyt på ønskelista. Gla'farger!!

Her er min lille solstråle med kokeshigenseren sin. Forstår ikke hvor tida har blitt av... Når rakk hun å bli så stor?

"Skogens konge ville elge seg inn i varmen"

OBS! Tror jeg hadde stussa litt om denne damen hadde titta inn kjøkkenvinduet mitt! :-) Klikk på bildet for å lese artikkelen i Dagbladet fra idag.

Sannelig er det kaldt ute, så jeg skjønner deg godt jeg elgemor.

Her i huset er det fortsatt jul. Får nesten litt dårlig samvittighet når jeg ser alle bloggerne her inne som allerede har blogget om at jula for lengst er byttet ut med vårblomster o.l.

Har bare ikke hjerte til å plukke av treet når det står så friskt og fint enda. Det drysser ikke i det hele tatt. Tror bare jeg skal nyte det magiske lyset den fyller stua med enda noen dager faktisk....